Det Norske Akademis Ordbok

vips

vips 
interjeksjon
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vips]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk wips; jf. vipp og vippe
BETYDNING OG BRUK
brukt for å uttrykke svært rask, plutselig, overraskende bevegelse
 | jf. på én, to, tre
SITATER
  • som oppfordring
     
    nu vips ind i departementet
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI 334)
  • [det var] tre skarver, som sad paa en rækvedstok, og vips! var han forbi dem
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 55 1879)
  • [spurvene som] var komne tilbake, vips avsted over taket
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VI 113)
  • rundt om halsen et snit og så, vips, af pelsen!
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 177)
  • med overgang til adverb
     
    [han hadde] vips benyttet snittet
     (Herman Colditz Kjærka 90 1888)
     | til å sette seg i stolen
  • Per svang sig op paa stokkene, kom paa benene, og vips var han i land
     (Hans Aanrud Fortællinger for barn II 261 1917)
  • hummeren sitter stilt i en krok – og vips, der er den paa siden utav [krabben] og klipper den ene kloen av
     (Gabriel Scott Kilden 165 1918)
  • der [tentes] to signallamper, en for overtjenere og en for tjenere, og vips strømmet hele styrken til kjøkkenet
     (Morgenbladet 1929/330/1/3)
  • [jeg la kommoden] ut på FINN, og vips, så kom det noen og hentet den
     (Nina Lykke Nei og atter nei 236 2016)
  • ett skritt her og ett skritt der, fra tue til tue, og vips er du tørrskodd over myren!
     (Fjell & Vidde 2023/nr. 3/38)