Det Norske Akademis Ordbok

vintersøvn

vintersøvn 
substantiv
BETYDNING OG BRUK
1 
zoologi
 (mer eller mindre) inaktiv tilstand som enkelte dyr tilbringer vinteren i
 | jf. vinterdvale
EKSEMPEL
  • bjørnens vintersøvn
SITAT
  • piggsvinet har ekte vinterdvale der alle kroppsfunksjoner reduseres betydelig, i motsetning til vintersøvn som er en lettere type dvale der bare pulsen senkes
     (Arnodd Håpnes Dyrespor 124 2021)
2 
litterært
 søvn, dvale som naturen hviler i om vinteren
SITATER
  • [våren er] det spirende livs tid, da naturen vågner efter sin lange vintersøvn
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 356 1897)
  • det isfaste kjennet, som enda sover vintersøvn
     (Mikkjel Fønhus Reinsbukken på Jotunfjell 149 1926)
     | jf. tjern
  • [om våren] brytes vintersøvnen overtvert
     (Herman Wildenvey Filomele 20 1946)
3 
overført
 (åndelig) dvale eller sløvhetstilstand
; søvn
SITATER