Det Norske Akademis Ordbok

vinternatt

vinternatt 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
natt om vinteren
SITATER
  • o vinternat, o sval min sjel, du kolde og du dunkle!
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 146)
  • hendes hud var kold af vinternattens friske kulde
     (Sigrid Undset Den lykkelige alder 147 1908)
  • de to vinduer stod svarte av vinternat
     (Chr. Skredsvig Møllerens Søn 6 1912)
  • de gaar … ut i Oset, hvor de siste rester av gatebelysning holder op og vinternattens mulm begynder
     (Cora Sandel Alberte og Jakob 52 1926)
  • han [hadde] været stedt alene for Guds aasyn under en blaablek vinternats hvælv
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn og hans børn II 92 1927)
  • kanefart i skinnende vinternetter
     (Francis Bull Studier og streiftog i norsk litteratur 120 1931)
  • det er langt til vinternettene
     (Nationen 1934/192/4/4)
UTTRYKK
ha vært ute en vinternatt før
muntlig
 ha erfaring, ballast
; være hardbarket
 | jf. vinterdag
  • [Nansen og Johansen] er mænd, som har «været ude en vinternat før»
     (Lindesnes 28.08.1896/1)
  • du veit jo at jeg har vært ute ei vinternatt eller to
     (Ingvar Ambjørnsen Storbyens stemme 143 1995)
  • [den barnslige tonen] sto dårlig til det værbitte, furete ansiktet til en mann som uten tvil hadde vært ute en vinternatt før
     (Per Petterson Ut og stjæle hester 16 2003)
merkedag for første natt i vinterhalvåret, 14. oktober
 | jf. vinterdag