vinnervilje
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd vinner
BETYDNING OG BRUK
målbevissthet, besluttsomhet og innsats med tanke på å
vinne en idrettskonkurranse
; vilje til å vinne
SITATER
-
slik energi og vinnervilje er det sjeldent man ser(Kongsvinger Arbeiderblad 04.05.1938/6)
-
[løperen] viste tidlig en uvanlig sterk vinnervilje(Thor Gotaas Løping, en verdenshistorie (2021) 332)