vinkling
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; vinklingen, vinklinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
vinklingen
ubestemt form flertall
vinklinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vi`ŋkliŋ]
BETYDNING OG BRUK
særlig mediefag
det å anlegge en spesiell synsvinkel eller innfallsvinkel
overfor et stoff, en sak eller en oppgave
; det å belyse en sak på en bestemt måte
SITATER
-
prøve ut nye vinklinger og grep på problemene
-
den såkalte vinkling på saker og problemer kan gi en pekepinn om hvor man står(Aftenposten 1986/506/5/3)
-
kampanjers kvikke slagord og enkle, endimensjonale vinklinger(Cecilie Høigård Gategallerier LBK 2002)
-
marerittene er … stadig tilbakevendende og med en egen evne til å konstruere uendelige versjoner og tilsynelatende nye vinklinger rundt samme grunntema(Sunniva Lye Axelsen Jerusalemsyndromet LBK 2012)