vindskifte substantiv BØYNINGet genus nøytrum ubestemt artikkel et FULL BOKMÅLSNORM ETYMOLOGI annet ledd skifte BETYDNING OG BRUK det at vinden skifter, snur | jf. værskifte SITATER hendes næsebor veirer vindskiftet som rensdyrets (Aase Kristofersen Lommen skrek 14 1920) overført et politisk vindskifte (Nils Kjær Samlede Skrifter IV 172)
