Det Norske Akademis Ordbok

vindkvern

vindkvern 
substantiv
ETYMOLOGI
annet ledd kvern
BETYDNING OG BRUK
trehjul med vinger som kan bevege seg klaprende i vinden, ofte brukt som fugleskremsel eller leketøy
 | jf. skralle
SITATER
  • [han] surret som en liten flittig vindkvern
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast III 168 1919)
  • Ramborg … tuklet med en vindkvern som Andres eiet
     (Sigrid Undset Korset 111 1922)
dialektalt
SITATER
  • elektrisk lys fra vindkvern
     (Morgenbladet 1940/204/1/3)
  • en vindkvern med fire vinger og skyer over
     (Johan Borgen De mørke kilder 233 1956)