vindkave substantiv MODERAT BOKMÅLen genus maskulinum ubestemt artikkel en FULL BOKMÅLSNORM ETYMOLOGI annet ledd kave BETYDNING OG BRUK dialektalt (sterkt, plutselig) vindkast som blåser under høyt land ned mot sjøen | jf. fallvind SITAT til hver dag de samme trodsige, uophørlige «vindkaver» (Ivar Kleiven Brev til Decorah-Posten 78 1994)
