Det Norske Akademis Ordbok

vindikasjon

vindikasjon 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; vindikasjonen, vindikasjoner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
vindikasjonen
ubestemt form flertall
vindikasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vindikaʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin vindicatio (genitiv vindicationis), til vindicare, se vindisere
BETYDNING OG BRUK
jus
 det at en eier vindiserer, krever tilbake en ting som en tredjeperson urettmessig besitter