Det Norske Akademis Ordbok

vindisere

vindisere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLvindiserte, vindisert, vindisering
preteritum
vindiserte
perfektum partisipp
vindisert
verbalsubstantiv
vindisering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vindise:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin vindicare; jf. tysk vindizieren
BETYDNING OG BRUK
jus
 søke, kreve tilbake en eiendom, gjenstand som en tredjeperson har i sin besittelse
SITAT
  • overført
     
    [en] vindisering av en dypt og originalt gjennemtenkt kristen teologi
     (Kirke og Kultur 1950/603)