vindisere
verb
MODERAT BOKMÅLvindiserte, vindisert, vindisering 
preteritum
vindiserte
perfektum partisipp
vindisert
verbalsubstantiv
vindisering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vindise:´rə]
ETYMOLOGI
fra latin vindicare; jf. tysk vindizieren
BETYDNING OG BRUK
jus
søke, kreve tilbake en eiendom, gjenstand som en tredjeperson
har i sin besittelse
SITAT
-
overført[en] vindisering av en dypt og originalt gjennemtenkt kristen teologi(Kirke og Kultur 1950/603)