vilre
verb
BØYNINGvilret, vilret, vilring 
preteritum
vilret
perfektum partisipp
vilret
verbalsubstantiv
vilring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vi`lrə]
BETYDNING OG BRUK
fare forvillet hit og dit, omkring
; forville seg
SITATER
-
spre seg utom tankehegnet og villre og være rar
-
villrende menneskedrømmer. Tanke så verdensfjern og fjern fra virkelig sannhet