villskap
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vi´lskap]
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1
det å være vill, oppføre
seg vilt
1.1
(anfall av) vilt, voldsomt, ustyrlig sinne, raseri e.l.
SITATER
-
disse anfaldene av vildskap
-
i vildskap og raaskap trev han geværet fra en soldat og kjørte bajonetten i en saaret svenskearming
-
den ene dag kunde hun være taus, haard og mørk, og saa den næste var hun som besat av en vildskap
-
hin vildskap som reiste sig og skrek imot hendes vildsind
-
moren slo henne i en rasende villskap(Toril Brekke Gullrush LBK 2008)
2
det å være vill
; (sterk) lidenskap, lyst e.l.
SITATER
-
vildskap i blodet
-
[Jens Bjørneboe] måtte lære seg å tøyle sin villskap og sine lidenskaper(Tore Rem Født til frihet 14 2010)| lidenskap
-
[han] kastet seg ut i dansen med en villskap som dro alles oppmerksomhet til seg(Karl Ove Knausgård En tid for alt LBK 2004)
2.1
vill, opphisset lidenskap, erotikk, brunst
SITATER
-
Betzy var aldeles dødsens ræd for hans vildskap
-
villskapen … hadde en uhyggelig makt over henne
-
hodet med manens flyvende vildskap
-
de gir seg hen til den kåte villskapen(Christian Valeur Steffen tar sin del av ansvaret LBK 2009)
3
mest muntlig
vill, vanvittig handling,
opptreden, påfunn e.l.
; meningsløshet
; vettløshet
; vanvidd
EKSEMPEL
-
dette er jo ren villskap!