Det Norske Akademis Ordbok

villrådig

villrådig 
adjektiv
UTTALE[vi`l:-]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. norrønt villiráða; jf. rådig
BETYDNING OG BRUK
litterært
 rådløs
; rådvill
SITATER
  • hendes hjerte [kom] til at banke av vildraadig og utryg angst
     (Barbra Ring Lille-Mette 73 1928)
  • jf.
     
    de lysegrå øinene var som en villrådig båe hvor sjøen vasket over
     (Gunnar Larsen Sneen som falt i fjor 216 1948)