Det Norske Akademis Ordbok

villkatt

villkatt 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd katt
BETYDNING OG BRUK
1 
zoologi
 eurasisk og afrikansk dyr i kattefamilien med mellombrun, svartstripete pels
 | vitenskapelig navn Felis silvestris
SITATER
  • han kom tilbake med den afrikanske villkatten, som … var farlig for mennesker den kastet seg lydløst ned fra trærne
     (Johan Borgen De mørke kilder 115 1956)
  • villkattene på Kreta er et yndet postkortmotiv
     (Tove Nilsen Nordens elefanter og andre bekjente 63 2022)
1.1 
forvillet tamkatt
SITATER
  • du fòr i synet paa mig som en vildkatte
     (Sigrid Undset Husfrue 453 1921)
  • Johan og Klara kranglet ofte så busta føyk, unntatt når det dreide seg om villkatter som var så dumme å luske forbi våningshuset. Da gjorde de felles sak og pælmet alt de eide av fottøy ut på tunet
     (Fredrik Skagen En by som ingen ainnen LBK 2004)
  • de freste som villkatter og slo etter hverandre med rivene
     (Hans Herbjørnsrud Blinddøra 67 1997)
  • en historie om en kjælekatt som blir nødt til å klare seg som en villkatt en vinter i fjellet
     (Sonja Hagemann De tegnet for barna 118 1986)
2 
muntlig, overført
 ung person, især kvinne med temperament
SITATER
  • med et var hun fra en vildkat forvandlet til en jomfru
     (Jonas Lie Rutland 241 1880)
  • «Er du der din vilkat!» bræget den ene af kjærringerne
     (Rudolf Muus Maggi West, eller Solgt til hvid Slavinde 409 1914)
  • om gutt
     
    den sunne og sterke villkatten var smekkfull av blomstrende vegetasjon i begge lunger, midt i sin ungdoms vår
     (Jens Bjørneboe Blåmann 55 1959)
  • [hun] fortsatte å spille villkatt og rebell
     (Bertrand Besigye Svastikastjernen 79 2004)