Det Norske Akademis Ordbok

villfarenhet

villfarenhet 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av villfaren med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
mest overført
 det å være villfaren
SITATER
  • ville han trøste meg i min villfarenhet?
     (Ketil Bjørnstad Oppstigning fra det usynlige 287 1988)
  • jeg [elsker] denne villfarenheten, disse ukjente veiene enkelte stykker, bøker, billedkunst eller musikk kan ta meg med på
     (Linn Skåber Mens vi venter på noʼ godt 10 2022)