villfarelse - Det Norske Akademis ordbok

villfarelse

substantiv

MODERAT BOKMÅLen; villfarelsen, villfarelser

genus

maskulinum

ubestemt artikkel

bestemt form entall

villfarelsen

ubestemt form flertall

villfarelser

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[vi`lfar(ə)lsə]

ETYMOLOGI

verbalsubstantiv til villfare og fare vill, avledet med suffikset -else

BETYDNING OG BRUK

INNHOLDSFORTEGNELSE

litterært, særlig bibelspråk

det å fare eller å ha fart vill i sin tro

; det å være eller ha vært vantro

1.1

forvirring, forvillelse (med hensyn til hva som er sann, virkelig tro eller religion)

1.2

avvik fra den sanne, rette tro eller religion, fremkalt ikke av ond vilje, men av misforståelser, feilaktig tolkning av Skriften e.l.

1.3

det å fare vill, ta feil eller misforstå

1.3.1

(enkelt) misforståelse eller feiltagelse

; illusjon

; blendverk

jus

2.1

i privatrett

uvitenhet om de omstendigheter og rettsregler som er vilkår for at en rettshandel kan komme i stand

2.2

i strafferett

uvitenhet om omstendigheter ved handling som betinger straffbarhet eller forhøyer straffeskyld

syndig eller farlig, uheldig handling eller gjerning

; synd

; feiltrinn

litterært, særlig bibelspråk

det å fare eller å ha fart vill i sin tro

; det å være eller ha vært vantro

SITAT

jeg [vil] fornegte min tro og paa min blotte fod gaa til Mekka og gjøre bod for min vildfarelse

(Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV 245)

1.1

forvirring, forvillelse (med hensyn til hva som er sann, virkelig tro eller religion)

SITAT

derfor sender Gud over dem en villfarelse som gjør at de tror løgnen

(2 Tess 2,11)

1.2

avvik fra den sanne, rette tro eller religion, fremkalt ikke av ond vilje, men av misforståelser, feilaktig tolkning av Skriften e.l.

SITATER

fra alle synder, fra all villfarelse, fra alt det som ondt er … fri oss kjære Herre Gud!

(M.B. Landstads Kirkesalmebok (1926) 49)

| fra litaniet
sekuler, der sig rugende holde … om nye vildfarelser, gamle laster!

(Henrik Wergeland Samlede Skrifter V 160)
vildfarelser i de guddommelige ting

(Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 46 1873)
hvad er sømmeligere for en visdomsven, end at udrydde vildfarelser?

(Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 255 1873)
hans aabenbare vildfarelser, naar talen var faldt paa Gud og kristendommen

(Bernt Lie Mot Overmagt 172 1907)
menneskelige villfarelser

(Gabriel Scott Sommeren 176 1941)

1.3

det å fare vill, ta feil eller misforstå

SITAT

ingen greidde å gå klar villfarelsen

(Morgenbladet 1952/101/4/6 Johan Falkberget)

1.3.1

(enkelt) misforståelse eller feiltagelse

; illusjon

; blendverk

SITATER

også jeg syntes, at hjemmet var godt at være i. Det var en vildfarelse

(Henrik Ibsen Vildanden 163 1884)
verden [er] kun skabt for nogle faa, og kristendom er vildfarelse

(Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 164)
når hr. Otto Winter-Hjelm i «Aftenposten» vil indbilde norske læsere, at jeg skylder at indhente hans tilladelse til at optage en sang af ham på musikfestens program, så kan jeg ikke lade publikum forblive i denne vildfarelse

(Edvard Grieg Artikler og taler 169)

UTTRYKK

sveve i (d)en villfarelse

ofte lett ironiserende

ha den tvilsomme oppfatning

professor Aschehoug havde svævet i den vildfarelse, at fisketønden ei blot var en fustage, men tillige et maal

(Morgenbladet 12.05.1875/1/6)
ørreten tar «fluen» ikke fordi den tror det er en virkelig flue, men fordi den svever i den skjebnesvangre villfarelse, at det er et delikat krebsdyr

(Østlands-Posten 04.01.1928/2/5)
enkelte politikere svever i den villfarelse at de virkelig er i stand til å påvirke klimaet

(Avisa Nordland 15.07.2019/19)
jf.

til og med forsikringsselskaper lever i den villfarelse at å bygge i tre er brannfarlig

(Fædrelandsvennen 02.06.2020/4)