villanelle
substantiv
UTTALE[vilane`l:ə], [vilane´l:]
ETYMOLOGI
via fransk villanelle, fra italiensk villanella,
til villano 'landlig, bondsk', til villa 'gård, hus på landet'; se villa
BETYDNING OG BRUK
1
musikk
flerstemt (danse)vise med folkelig preg og ofte parodisk,
spøkefullt innhold, som var populær i Italia på 1500- og begynnelsen
av 1600-tallet
2
metrikk, litteraturvitenskap
diktform (etablert i fransk hyrdediktning på 1500-tallet),
vanligvis på 19 vers(linjer) fordelt på fem strofer med tre vers(linjer)
hver og en avsluttende strofe med fire vers(linjer), med to gjennomgående
enderim og vekselvis gjentagelse av første og tredje vers(linje) fra
første strofe som avslutning på annen til femte strofe og begge som
avslutning på siste strofe
SITATER
-
den strenge rimfletningen i en villanelle(Dagbladet 1958/225/5/7)
-
Villanella for en skjøge
-
som den formstrenge villanelles opphavsmann regnes Jean Passerat (d. 1602)