Det Norske Akademis Ordbok

vilkårlighet

vilkårlighet 
substantiv
BØYNINGen; vilkårligheten, vilkårligheter
ETYMOLOGI
avledet av vilkårlig med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
1 
det å være vilkårlig
SITATER
  • et gudsbilde som er preget av tyrannisk vilkårlighet
     (Trond Berg Eriksen Undringens labyrinter 217 1994)
  • avsløringen av fundamental vilkårlighet
     (Karin Gundersen Allegorier 29 1999)
  • [hun] liker ikke vilkårligheta i det hele, vil styre omgivelsene, vil ha kontroll
     (Kathrine Nedrejord Forvandlinga 71 2018)
2 
vilkårlig handling, opptreden, avgjørelse e.l.
SITATER
  • hvorlænge skal intriger, egennytte, lumpen politik og vilkaarlighed skille fortjenester og værd ved sin belønning?
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III,1 213)
  • en ny begrunnelse som kunne sikre dem mot vilkårlighet fra de styrendes side
     (Lorentz Eckhoff Borgeren 65 1958)