Det Norske Akademis Ordbok

vildfarende

9 treff

  • gressørken

    substantiv (ubebodd, øde) gressgrodd steppe eller prærie ...
  • villfarende

    adjektiv som er på feil vei, som har forvillet seg inn i fremmed, ukjent (og farlig) strøk, område e.l., som er kommet ut av riktig stemmeleie jf. villfaren, som er kommet b...
  • hedersbetegnelse

    substantiv betegnelse, navn til heder ...
  • menneskesjel

    substantiv menneskes sjel, menneske jf. sjel ...
  • villføre

    verb lede bort fra, ut av riktig vei eller retning, falsk ...
  • vankundig

    adjektiv som mangler kunnskap (særlig om religiøse verdier, om høyere ting) ...
  • jevngod

    adjektiv like god (som), være tilsvarende (like ille) (som) like gode ...
  • ørret

    substantiv fisk i laksefamilien med svarte flekker under sidelinjen og mindre skjell og flere flekker enn laks vitenskapelig navn Salmo trutta ...
  • uren

    adjektiv ikke ren, som (etter religiøse forskrifter eller eldre forestillinger) er skitten eller besmittet, og som man derfor må holde seg unna, ikke ren, preget av egoisme, be...

Viser treff 1 til 9 av 9 totalt