Det Norske Akademis Ordbok

vikværing

vikværing 
substantiv
BØYNINGen; vikværingen, vikværinger
UTTALE[vi:`kværiŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
sammensatt av stedsnavnet Viken og en avledning av -vær med suffikset -ing; jf. norrønt víkverir (maskulinum flertall) og víkverjar (maskulinum flertall) i samme betydning; se vikverjer
BETYDNING OG BRUK
arkaiserende, om forhold i norrøn tid
 person fra Viken (Oslofjordområdet)
SITATER