sjøkonge
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
mest om forhold i norrøn tid
konge, høvding som rår over krigsflåte, har sitt maktgrunnlag
på havet, sjøen (og i mindre grad rår over landområder)
; vikingkonge
SITATER
-
Sigurd hin stærke, søkonge| i rolleliste
-
en hedensk sjøkonge kom og beilede til min haand
-
de vilde heller prøve sin lykke, som sjøkonger, enn leve der hjemme, knuget av hans velde
-
sjøkonger, slike som mor læste om i Snorreboken