vigge
verb
MODERAT BOKMÅLvigget, vigget, vigging 
preteritum
vigget
perfektum partisipp
vigget
verbalsubstantiv
vigging
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vi`g:ə]
ETYMOLOGI
jf. norrønt viðga 'utvide'
BETYDNING OG BRUK
bøye sagtennene (på sag) til hver sin side slik at sagen
får romsligere skjær
SITAT
-
sagen er vigget og øksen har fått et siste strøk med brynet(Arbeiderbladet 1936/298/2/5)