Det Norske Akademis Ordbok

vikarius

vikarius 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; vikariusen, vikariuser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
vikariusen
ubestemt form flertall
vikariuser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vika:´rius]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin vicarius, se vikar
BETYDNING OG BRUK
arkaiserende, om middelalderforhold
 vikar
SITAT
  • presten [bodde] i korsbrødregaarden som vikarius for en av kannikerne
     (Sigrid Undset Husfrue 168 1921)