Det Norske Akademis Ordbok

vikariat

vikariat 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; vikariatet, vikariater
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
vikariatet
ubestemt form flertall
vikariater
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vikaria:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
innlånt; jf. tysk Vikariat, fransk vicariat; fra middelalderlatin vicariatus; jf. vikar og suffikset -at
BETYDNING OG BRUK
arbeidsliv, især skolevesen
 stilling, arbeid som vikar
 | jf. årsvikariat
EKSEMPEL
  • forlenge et vikariat
SITATER
tid da noen virker som vikar
SITAT