vikariat - Det Norske Akademis ordbok

vikariat

substantiv

BØYNINGet; vikariatet, vikariater

UTTALE[vikaria:´t]

ETYMOLOGI

innlånt; jf. tysk Vikariat, fransk vicariat; fra middelalderlatin vicariatus; jf. vikar og suffikset -at

BETYDNING OG BRUK

arbeidsliv, især skolevesen

stilling, arbeid som vikar

| jf. årsvikariat

EKSEMPEL

SITATER

[hun] hadde forkjølet sig under et vikariat paa Vahlsgatens skole

(Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden II,1 236)
i banken, hvor han hadde arbeidet for to år siden, var der denne sommeren intet vikariat ledig

(Agnar Mykle Lasso rundt fru Luna 444 1954)
da han ble ferdig i 1942, var det ingen jobber å få. Han fikk et vikariat på Legevakta

(Gerd Brantenberg Sangen om St. Croix 65 1979)
et prestisjefylt vikariat som direktør i Norsk Kulturråd

(Ketil Bjørnstad Ludvig Hassels tusenårsskifte 54 2000)

tid da noen virker som vikar

SITAT

Emma har fortsatt noen vikariater i billettsalget på kinoene

(Bjørg Vik Små nøkler, store rom 124 1988)