Det Norske Akademis Ordbok

vik

Likt stavede oppslagsord
vik 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; viken / vika, viker
genus
maskulinum / femininum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
viken / vika
ubestemt form flertall
viker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vi:k]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt vík
BETYDNING OG BRUK
1 
vannområde som danner innskjæring i kysten, oftest trangere enn bukt og kortere enn kil
 | jf. fjord
SITATER
  • [Christiania har om hundre år] ladet som perlesnore skinnende boliger indringe vikerne
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VII 408)
     | tale ved en borgerfest i Eidsvoll 1834
  • en dyb vig
     (Kristian Elster Samlede Skrifter II 222)
  • fjord og vik
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 253)
  • bugterne og vikerne langs fjordene
     (Peter Egge Inde i Fjordene 37 1920)
  • her i viken ligger mine to langskibe
     (Henrik Ibsen Hærmændene på Helgeland (1873) 30)
  • en glitrende vik
     (Arnulf Øverland Vi overlever alt 81 1945)
  • [han] snakket med noen naboer om å bygge en molo ute i viken
     (Karl Ove Knausgård En tid for alt LBK 2004)
  • stå og se på vann og vik, og høre bølger og måkeskrik
     (Ole Paus Pauspoeten 294 2020)
     | i visen «Post Woodstock»
UTTRYKK
vær i vika
se vær
2 
oftest i flertall
 smalnende parti i hodebunnen over tinningene (på en mann), hvor håret vokser tynt eller har falt av
EKSEMPEL
  • han har fått viker siden sist jeg så ham
SITATER
3 
munnvik
SITATER