Det Norske Akademis Ordbok

kil

Likt stavede oppslagsord
kil 
substantiv
BØYNINGen; kilen, kiler
UTTALE[çi:l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt kíll, samme ord som kile; jf. keile
BETYDNING OG BRUK
trang vik som går forholdsvis langt inn i landet (vanlig i stedsnavn)
SITATER
  • bukter og kiler
     (Gabriel Scott Alkejægeren 120 1933)
  • dialektalt
     
    han [la] båten godt skjult i en liten kile
     (Olav Nordrå Rød høst 118 1970)
  • en flokk terner beveget seg etter en sildestim innover i kilen
     (Ola Bauer Forløperen 91 1999)