Det Norske Akademis Ordbok

vigselsmann

vigselsmann 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
VARIANTvigselmann
ETYMOLOGI
første ledd vigsel; i denne betydningen av norrønt vigslumaðr
BETYDNING OG BRUK
foreldet eller arkaiserende, særlig om katolske forhold
 mann som er vigslet til prestetjeneste
SITAT
  • der har [ikke] levet en vigselsmand som ikke maatte verge sig selv mot fienden
     (Sigrid Undset Husfrue 186 1921)
SITATER
  • lysninger for følgende, som akter å inngå i ekteskap, med tilføyelse av vigselmann, som har utferdiget lysningen
     (Norsk Lysningsblad 15.08.1942/1)
  • den som ønsker å stifte heim, [må] gå til kirkelig eller borgerlig vigselsmann (prest eller sorenskriver/lensmann) for å få ordnet det som trenges
     (Vårt Land 08.02.1974/6)
  • byfogden har som vigselmann rett og plikt til å prove om ekteskapsvilkørene er oppfylt
     (Aftenposten 26.09.1988/12)
  • selvsagt er det ekstra gjevt for et brudepar å kunne skilte med en vigselsmann som også er statsminister
     (Dagsavisen 27.08.2018/5)