vigring
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; vigringen, vigringer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
vigringen
ubestemt form flertall
vigringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vi:`griŋ]
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Vigra med
suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
person som bor i og/eller er fra Vigra i Møre og Romsdal
fylke