Det Norske Akademis Ordbok

vigilere

vigilere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLvigilerte, vigilert, vigilering
preteritum
vigilerte
perfektum partisipp
vigilert
verbalsubstantiv
vigilering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vigile:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin vigilare 'være våken, passe på'; jf. vigilant
BETYDNING OG BRUK
foreldet
 sette kreftene inn
; beflitte seg (på)
; virke
; arbeide
SITATER
  • [jeg vil] naturligvis vigilere for i muligste grad at forøge min samling [av folkeviser]
     (Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre 292 (1848) Jørgen Moe)
  • direktionen fik bemyndigelse til at vigilere for anskaffelse af et passende reserveskib [til ruten på Bergen]
     (Romsdals Amtstidende 11.05.1872/1/3)
  • for en i enhver henseende respectabel dygtig yngre mand, der ogsaa maatte kunne paatage sig at vigilere selvstændig, burde det ved en herværende agenturforreetnin muligens være anledning til at træffe et fordelagtigt arrangement
     (Morgenbladet 07.08.1886/4/1)