Det Norske Akademis Ordbok

vifte

Likt stavede oppslagsord
vifte 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLviftet, viftet, vifting
preteritum
viftet
perfektum partisipp
viftet
verbalsubstantiv
vifting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vi`ftə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til veive
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
om vind
 blåse
1.1 
blåse, føre til et bestemt sted
2 
om noe lett, tynt
 være i (svakt) flagrende, blafrende eller vaiende bevegelse på grunn av vinden
2.1 
litterært, om noe lett, tynt
 (under påvirkning av vind) slå svakt, mildt mot
; berøre
2.2 
litterært, sjelden, med resultatsangivelse
3 
gjøre små, raske, rykkvise bevegelser (f.eks. med hånd, arm e.l.)
3.1 
vinke (med) som hilsen, signal e.l.
3.2 
refleksivt
 bevege noe (vifte, lommetørkle e.l.) raskt frem og tilbake, opp og ned foran ansiktet slik at det oppstår en kjølende, forfriskende luftning
3.2.1 
om dyr, særlig hest
 slå halen mot kroppen i mer eller mindre regelmessige bevegelser for å jage bort klegg, fluer e.l.
3.3 
litterært, sjelden, om noe som er i rask bevegelse
 lage, frembringe (luftning, vindpust e.l.)
3.4 
om noe som er i bevegelse frem og tilbake som en vifte
 blåse, slå (luftning, vindpust) (mot eller over noen)
4 
poetisk
 spre, bre (som et falskt eller forskjønnende dekke over noe heslig, farlig)
1 
om vind
 blåse
SITATER
  • enkelte lune, varme pust vifte gjennem luften
     (Bernhard Herre En Jægers Erindringer 16 1850)
  • vestenvinden vifted
     (Henrik Ibsen Digte 7 1875)
  • [på bølgene] vifter havvinden kjøligt om panden
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 18)
  • «Skal jeg ta’ dem [blomstene]?» sa’ vinden og vifted og svang
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 40)
  • en frisk bris [hadde] viftet de glo-hete gater
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker V 425)
UTTRYKK
vifte ut
poetisk
 spile ut, slå ut som en vifte (eller som en fane)
  • vaarens første luftning vifted ud [falkenes] vinger
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,1 53)
1.1 
blåse, føre til et bestemt sted
SITATER
  • bladet, som vindene vifte henover søen
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,1 28)
  • vestvinde have letsindigen viftet din sortlok fra barmen
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 26)
  • nedbørvinden vifted halen om lænderne
     (Matti Aikio I dyreskind 36 1906)
2 
om noe lett, tynt
 være i (svakt) flagrende, blafrende eller vaiende bevegelse på grunn av vinden
SITATER
  • det flag, som stolt har viftet paa val
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 188)
  • et hviftende flor
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 186)
  • fanerne viftede
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 404)
  • [noen gulhvite hårdotter] laa og viftede i vinden
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 235 1903)
  • i adjektivisk presens partisipp
     
    et kunstnerisk knyttet slips med viftende ender
     (Tryggve Andersen Fabler og hændelser 130 1915)
  • en av konene hadde ikke tatt vasken inn, så bleier og undertøy viftet skamløst mot himmelen
     (Sissel Lange-Nielsen Den norske løve 9 1996)
2.1 
litterært, om noe lett, tynt
 (under påvirkning av vind) slå svakt, mildt mot
; berøre
SITATER
2.2 
litterært, sjelden, med resultatsangivelse
SITATER
  • upas hvifter dødens banner ud
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter V 27)
     | jf. upas
  • lysenes flag vifter dog haab fra den evige dag
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 74)
  • om alle de vaiende flag kunde vifte væk de furer vinteren gav os
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 523 1903)
3 
gjøre små, raske, rykkvise bevegelser (f.eks. med hånd, arm e.l.)
SITATER
  • [hunden] viftede med halen
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker IX 9)
  • [makrellen] vifter med finnen og slaar med spolen
     (Gabriel Scott Kilden 105 1918)
  • [hestene] glippet med øinene og viftet paa ørene
     (Kristian Elster d.y. Bonde Veirskjæg 205 1930)
  • en bleiekledd baby vifter med tærne og smiler slik bare babyer kan
     (Marita Liabø Han liker meg LBK 2001)
  • [han] viftet iltert etter fluene som hang i en sky rundt ham
     (Steffen Kverneland En frivillig død 53 2018)
  • overført
     
    nå syns jeg det er på tide vi tar og vifter med det vesle [av fine og adelige navn] som vi har
     (Finn Bø Jeg tar mig den frihet 43 (1929))
     | gjør vesen av, fremhever
  • så vifter jeg med tærne og koser meg en stund
     (Øystein Dolmen og Gustav Lorentzen Knutsen & Ludvigsen. Alle sangene 30 2015)
     | i «Ellesprellevise»
3.1 
vinke (med) som hilsen, signal e.l.
SITATER
  • Hamar vifter som en rasende. Salutten faller ænnelig
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker III 258)
  • I hyklere, som vifter med jert cølibat
     (Hans E. Kinck Den sidste gjest 33 1910)
  • [han] viftet elegant med hatten til avskjed
     (Tryggve Andersen Fabler og hændelser 139 1915)
  • [de] fik op lommetørklærne og viftet til hinanden – saalænge det kunde sees
     (Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden V,2 49)
  • etter fire armagnacer vifter jeg med kredittkortet og får regningen
     (Olav Angell Oslo ved midnatt LBK 1997)
  • dressjappene viftet med plastkortene
     (Morten Jørgensen Kongen av København 99 1997)
UTTRYKK
vifte av
avvise, vise bort (ved en rask, utålmodig håndbevegelse)
  • han gikk til Gram igjen, men blev viftet av
     (Sigurd Hoel Sesam sesam 235 1938)
  • han viftet henne bare av
     (Finn Havrevold Skredet 128 1949)
vifte bort/vekk
stryke, feie bort, vekk
  • offiseren viftet en myggsverm bort med hansken
     (Jens Bjørneboe Før hanen galer 132 1952)
  • han reiste seg og viftet vekk en flue
     (Unni Lindell Mørkemannen LBK 2008)
3.2 
refleksivt
 
vifte seg
 bevege noe (vifte, lommetørkle e.l.) raskt frem og tilbake, opp og ned foran ansiktet slik at det oppstår en kjølende, forfriskende luftning
SITATER
  • [hun] vifter sig med lommetørklædet
     (Henrik Ibsen Gengangere 19 1881)
  • hoffet viftet seg og gispet i sommervarmen
     (Sissel Lange‑Nielsen Guds død 241 1989)
3.2.1 
om dyr, særlig hest
 slå halen mot kroppen i mer eller mindre regelmessige bevegelser for å jage bort klegg, fluer e.l.
SITAT
3.3 
litterært, sjelden, om noe som er i rask bevegelse
 lage, frembringe (luftning, vindpust e.l.)
SITAT
  • fru Vorms klær viftet ordentlig en storm frem i stuens luft
     (Minda Ramm Valgaar 83 1909)
3.4 
om noe som er i bevegelse frem og tilbake som en vifte
 blåse, slå (luftning, vindpust) (mot eller over noen)
SITATER
  • træernes løv viftede dem lunken luft i ansigtet
     (Thomas Krag Ada Wilde 88 1896)
  • slavinnene som salver føttene hans og vifter ham med palmeblad
     (Axel Jensen Ikaros 149 1957)
4 
poetisk
 spre, bre (som et falskt eller forskjønnende dekke over noe heslig, farlig)
SITAT
  • saa mildt [kvinnesmilet] hvifter kun slangeskjælglands om vilde drifter
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter V 57)