vidunderlighet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; vidunderligheten, vidunderligheter 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
vidunderligheten
ubestemt form flertall
vidunderligheter
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av vidunderlig med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
1
litterært
det å være vidunderlig
; usedvanlig dyktighet
; fortreffelighet
SITAT
-
uden den Ravn’ske vidunderlighed var din man ingenting