vidimere verb BØYNINGvidimerte, vidimert, vidimering preteritum vidimerte perfektum partisipp vidimert verbalsubstantiv vidimering UTTALE[vidime:´rə] ETYMOLOGI fra fransk vidimer; dannet til latin vidimus 'vi har sett' (bekreftelse for at en avskrift stemmer med originalen) BETYDNING OG BRUK jus bekrefte riktigheten av ; bevitne
