vicomte substantiv BØYNINGen; vicomten, vicomter genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall vicomten ubestemt form flertall vicomter UTTALE[vikå´mt] ETYMOLOGI fra fransk vicomte, etter middelalderlatin vicecomes (genitiv vicecomitis) BETYDNING OG BRUK om franske forhold adelsmann med rang mellom greve og baron | jf. comte SITAT vikomte (Gabriel Finne To Damer 39 1891)
