Det Norske Akademis Ordbok

vicomte

vicomte 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; vicomten, vicomter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
vicomten
ubestemt form flertall
vicomter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vikå´mt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk vicomte, etter middelalderlatin vicecomes (genitiv vicecomitis)
BETYDNING OG BRUK
om franske forhold
 adelsmann med rang mellom greve og baron
 | jf. comte
SITAT
  • vikomte
     (Gabriel Finne To Damer 39 1891)