vicomte
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; vicomten, vicomter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
vicomten
ubestemt form flertall
vicomter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vikå´mt]
ETYMOLOGI
fra fransk vicomte, etter middelalderlatin vicecomes (genitiv vicecomitis)