Det Norske Akademis Ordbok

vibren

vibren 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vi`briŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til vibre
BETYDNING OG BRUK
foreldet
 det å vibre(s)
; skjelvende, dirrende bevegelse
SITAT
  • en gul rose i en herres knaphul, kunde sætte mine tanker i vibren og optage mig for længere tid
     (Knut Hamsun Sult 24 1890)