vibre
verb
BØYNINGvibret, vibret, vibring 
preteritum
vibret
perfektum partisipp
vibret
verbalsubstantiv
vibring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vi`brə]
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
1
mest dialektalt
bevege seg i små, svake og raske rykk, trekninger eller
skjelvinger
; bevre
; sitre
SITATER
-
i Hovs ansigt vibred og skalv noen uvilkaarlige trækninger
-
værhårene rundt snuten hans vibret
-
luften vibret av flyvende fugl
-
langt der vester paa ny pudset vibrer havets sølver-traa