Det Norske Akademis Ordbok

vibrasjon

vibrasjon 
substantiv
BØYNINGen; vibrasjonen, vibrasjoner
UTTALE[vibraʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin vibratio (genitiv vibrationis), verbalsubstantiv til vibrare, se vibrere
BETYDNING OG BRUK
1 
skjelvende, dirrende, vibrerende bevegelse
; bevegelse, svingning omkring en likevektsstilling (f.eks. i maskin eller som bølgebevegelse)
SITATER
  • overført
     
    [følelsen] gav en vibrasjon i sindet
     (C.J. Hambro De første studenterår 135 1950)
  • disse dybe grundtoner, der opløser hele tilværelsen i vibrationer og klang
     (Arne Garborg Trætte Mænd 170 1891)
  • ukjendte og usanselige vibrationer
     (Nils Kjær Samlede Skrifter IV 132)
  • smellet [ble] etterfulgt av et voldsomt bråk og kraftige vibrasjoner, som om båten holdt på å blir ristet i småbiter
     (Chris Tvedt Dødens sirkel LBK 2010)
  • noen ganger hørte han vibrasjoner og metallisk klirring fra serverkabinettene
     (Nils Gullak Horvei Følg meg LBK 2012)
2 
muntlig, særlig flertall
 stemning, følelse som formidles ikke-verbalt
; vibb
EKSEMPEL
  • få gode, dårlige vibrasjoner
SITATER
  • artistene har musikken fullstendig i kroppen og sender gode vibrasjoner av mild italiensk melankoli
     (A-magasinet 10.10.1987/65)
  • hvorfor skal da Norges Mållag skape konflikter og dårlige vibrasjoner rundt begivenheten [Melodi Grand Prix]?
     (Aftenposten 25.02.1986/6)