verven
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[væ`rvən]
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til verve
BETYDNING OG BRUK
foreldet
det å verve(s)
; verving
SITAT
-
hverven(Henrik Wergeland Samlede Skrifter III,3 377)