Det Norske Akademis Ordbok

svimmelhet

svimmelhet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[svi´m:(ə)lhet]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av svimmel med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
det å være, føle seg svimmel
SITATER
  • en dragende svimmelhed
     (Henrik Ibsen Samlede verker X 541)
  • den ulidelige svimmelheten, som faldt over hende alt i ett
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken II 57 1925)
  • [jeg kunne ikke] skrive hovedoppgaven på min fasong … min svimmelhet forbøy det
     (Dag Solstad Roman 1987 178 1987)
     | svimmel av klarsyn
  • jeg skulle gjerne hatt noe mot svimmelheten
     (Stig Sæterbakken Siamesisk 27 1997)
  • det vulgære og det vidunderlige går … opp i en høyere enhet [og] hensetter tilskueren i en blanding av svimmelhet og ærefrykt
     (Kjetil Rolness Vulgær og vidunderlig 7 1992)
  • [han] kjente straks hvordan svimmelheten og kvalmen steg i ham ved denne fysiske antrengelsen
     (Torgrim Eggen Den nye Dylan 57 1997)