Det Norske Akademis Ordbok

versere

versere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLverserte, versert, versering
preteritum
verserte
perfektum partisipp
versert
verbalsubstantiv
versering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[værse:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin versare, frekventativ av vertere 'vende' (jf. vers, reversere); jf. tysk versieren, fransk verser
BETYDNING OG BRUK
1 
især om rykte, historie e.l.
 være i omløp
; sirkulere
EKSEMPLER
  • det verserer rykter om at …
  • ryktene hadde begynt å versere i bygda
SITATER
  • et saadant rygte eller omdømme verserer angaaende den vedkommende
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II,5 369)
  • hverken mellem jurister eller lægmænd var det nogen sinde verseret et rygte som kunde plette hans navn
     (Kristian Elster d.y. Bonde Veirskjæg 65 1930)
  • i interesserte kretser har der versert forskjellige gjetninger angående årsaken til den ufattelige sendrektighet
     (Aftenposten 1931/25/1/6)
  • kopier av … opptakene har allerede lekket ut og versert på Internett
     (Jo Nesbø Hodejegerne LBK 2008)
  • i politiet verserer flere vitser om akademikerne
     (Kjetil Stensvik Østli Politi og røver LBK 2009)
  • det verserte uhyggelige historier om alt det fangene måtte gjennomgå
     (Arnfinn Haga Skyggen LBK 2009)
2 
jus, om sak
 være til behandling (hos myndighet, særlig for domstol), men foreløpig ikke avgjort
EKSEMPLER
  • saken har versert i flere år
  • verserende rettssaker
SITAT
  • i to og et halvt år verserte saken i rettsinstansene
     (Harald Skjønsberg På parti med Stalin? LBK 1990)