Det Norske Akademis Ordbok

versatilitet

versatilitet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; versatiliteten
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
versatiliteten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[værsatilite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av versatil med suffikset -itet, eller innlånt; jf. engelsk versatility, fransk versatilité, tysk Versatilität
BETYDNING OG BRUK
litterært
 det å være versatil
; mangesidighet
; allsidighet
SITAT
  • [NN] har vist sin versatilitet ved bl.a. å være norsk representant ved krigsoppgjørs-forhandlingene
     (Gunvor Ræder De uunnværlige flinke 131 1975)