veronika
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; veronikaen, veronikaer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
veronikaen
ubestemt form flertall
veronikaer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vero:´nika]
ETYMOLOGI
stavefeil av latin vettonica; navn på plante fra landet til vettonene (i Spania), brukt av Plinius
den eldre (23–79); formen veronica først
brukt av Hieronymus Brunschwyg (1450–1512) i 1500
BETYDNING OG BRUK
1
botanikk
plante i slekten veronika
| jf. legeveronika, tveskjeggveronika
SITATER
-
veronica, visner du?
-
[hun fant] en tredie slags viol … Den allersomdeiligste Veronica … Hun fik siden høre, at her heter den skøre blomst også «mans-tro»
-
noen blå veronika begynte også å komme
2
botanikk
slekt i maskeblomstfamilien av ett- eller flerårige planter
med motsatte eller skruestilte blad og blå eller nesten hvite blomster
| vitenskapelig navn Veronica