Det Norske Akademis Ordbok

veronika

veronika 
substantiv
BØYNINGen; veronikaen, veronikaer
UTTALE[vero:´nika]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
stavefeil av latin vettonica; navn på plante fra landet til vettonene (i Spania), brukt av Plinius den eldre (23–79); formen veronica først brukt av Hieronymus Brunschwyg (1450–1512) i 1500
BETYDNING OG BRUK
1 
botanikk
 plante i slekten veronika
 | jf. legeveronika, tveskjeggveronika
SITATER
  • veronica, visner du?
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 77)
  • [hun fant] en tredie slags viol … Den allersomdeiligste Veronica … Hun fik siden høre, at her heter den skøre blomst også «mans-tro»
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VI 197)
  • noen blå veronika begynte også å komme
     (Magnhild Haalke Syv år ved havet 33 1943)
2 
botanikk
 slekt i maskeblomstfamilien av ett- eller flerårige planter med motsatte eller skruestilte blad og blå eller nesten hvite blomster
 | vitenskapelig navn Veronica