Det Norske Akademis Ordbok

verisme

verisme 
substantiv
BØYNINGen; verismen
UTTALE[veri´smə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra italiensk verismo, til vero 'sann'; jf. suffikset -isme
BETYDNING OG BRUK
musikk, litteraturvitenskap, kunsthistorie
 kunstretning (særlig innen opera) i Italia på slutten av 1800-tallet som søker en sannferdig og naturtro virkelighetsgjengivelse
 | jf. realisme, naturalisme
SITATER
  • [Pirandellos] utgangspunkt [er] verismen, den opmerksomme, omstendelige, næsten krampaktige iakttagelse av virkeligheten
     (Aftenposten 1933/595/2/5)
  • av naturalismens eller en kunde heller si verismens kunstnere i Norge vil en italiener med særlig glede merke sig Eilif Peterssen
     (Samtiden 1939/146)
  • verismen … fikk sitt høydepunkt i Mascagnis Cavalleria rusticana og Leoncavallos Bajazzo
     (Børre Qvamme Musikk 156 1944)
  • verisme er det italienske ordet for realisme og ble brukt om enkelte forfattere som skildret samtidige forhold blant lavere klasser i samfunnet
     (Børre Qvamme Opera, operette og ballett gjennom tidene 115 1999)