verdensvane
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
til verdensvant; annet
ledd vane
BETYDNING OG BRUK
litterært
det å være, fremstå verdensvant
; det å opptre dannet og (selv)sikkert
SITATER
-
besiddelse af fuldstændig akademisk dannelse, om muligt ogsaa verdensvane, samt dertil kjendskab til gamle og nye sprog(Smaalenenes Amtstidende 03.06.1885/3)
-
hun sier mange vittige og morsomme ting, som faar damene til at le, er dem alle overlegne i verdensvane og let omgangstone
-
i motsetning til Kuhlmanns var dessverre mine foreldre uten levevett. Uten verdensvane. Sammenlignet med agenten og alle hans falt de unektelig stygt igjennem