Det Norske Akademis Ordbok

verdensvant

verdensvant 
adjektiv
BETYDNING OG BRUK
1 
vant til å ferdes i den store verden, ute i store, fremmede forhold og derfor sikker i vesen og oppførsel
SITAT
  • Bernhard Hval [var] verdensvant og slagferdig på de fleste språk
     (Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)
2 
om oppførsel, fremtoning
 selvsikker og dannet
SITATER
  • med verdensvant mine ledet han gjestene gjennom to stuer og inn i det han kalte salongen
     (Gunnar Staalesen 1900 Morgenrød LBK 1997)
  • Elvis manglet helt den ironiske distansen som hører til den verdensvante væremåten
     (Kjetil Rolness Elvis Presley 96 1998)
  • verdensvante haster de forbi oss og forsvinner i en Rolls Royce
     (Ari Behn Bakgård 142 2003)