Det Norske Akademis Ordbok

verdenslitteratur

verdenslitteratur 
substantiv
ETYMOLOGI
etter tysk Weltliteratur, først brukt av Johann Wolfgang von Goethe i 1827
BETYDNING OG BRUK
verdens (betydelige) litteratur betraktet under ett
 | jf. kanon
EKSEMPEL
  • Ibsens skuespill tilhører verdenslitteraturen
SITATER
  • verdenslitteraturens almindelige historie
     (Hans E. Kinck Rormanden overbord 233 1920)
  • sjelden, om musikkverk
     
    konserten sluttet med et av verdenslitteraturens mesterverker, Brahms’ 2. symfoni
     (Nationen 1937/286/3/6)
  • så vidt jeg vet, finnes det ikke i verdenslitteraturen noen forfatter om hvem det kan sies noe lignende
     (Lorentz Eckhoff William Shakespeare 8 1939)
  • ingen forfalskning har spilt en så inngripende rolle i verdenslitteraturen som den skotske barde Ossians kvad
     (Wilhelm Munthe Litterære falsknerier 42 1942)
  • en provisorisk scene, to skjelvende lyrikere, tre bleke bibliotekarer – pluss verdenslitteraturen
     (Tove Nilsen Chaplins hemmelighet 297 1989)