verdensklokskap
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
klokskap, innsikt i alt som gjelder verdens gang, menneskelivets
foreteelser og forhold, menneskers tenkemåte og opptreden
; det å være verdensklok
; livsklokskap
| jf. verdenserfaring
SITATER
-
den verdensklokskap, hun trodde at ha tilegnet sig, var ikke mere værd end den hullete silkestrømpe, som nu laa i en av hyttens dunkleste kroker
-
den slags [forelskelsessorger] lar sig reparere med en smule verdensklokskap og diplomati