Det Norske Akademis Ordbok

verdensklok

verdensklok 
adjektiv
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
som har, er preget av stor (nøktern, illusjonsløs) innsikt i menneskelivets foreteelser og forhold, i menneskenes vaner og oppførsel
; som er preget av verdensklokskap
; livsklok
 | jf. verdenserfaren
SITATER
  • Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV 169
  • denne aand, som er saa livs- og verdensklok, men i hvem der ulmer en uutslukkelig glo
     (Hans E. Kinck Rormanden overbord 28 1920)
     | om Machiavelli
  • den verdenskloke Niccolò da Uzzano
     (Asta Graah Bolander Renæssancens Florens 116 1927)
  • [jeg la] an en slik avkjølet elegant verdensklok lidende maske
     (Axel Jensen Line 52 1959)