verdensgåte
substantiv
BETYDNING OG BRUK
gåte som knytter seg til
universet og tilværelsen, særlig deres opphav og formål
SITATER
-
en fremstormende naturvitenskap som regner med å kunne løse alle verdensgåter(Kirke og Kultur 1950/594)
-
nå løste jeg verdensgåten
-
[mennesket må] vælge en forklaring av verdensgaaden, av verdensgaaderne, av det ukjendte
-
«Enkeltmennesket gjemmer nøkkelen til verdensgåten,» sa Marsilio