Det Norske Akademis Ordbok

gåte

gåte 
substantiv
BØYNINGen; gåten, gåter
UTTALE[gå:`tə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt gáta, beslektet med gjette
BETYDNING OG BRUK
finurlig oppgave, spørsmål som man skal tenke eller gjette seg frem til svaret på
EKSEMPLER
  • løse en gåte
  • vitser og gåter
SITATER
dunkelt spørsmål
; vanskelig problem
; uforståelig, mystisk forhold
EKSEMPEL
  • det er og blir en gåte at …
SITATER
  • gruble og ruge over uløselige gåder
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 106 1886)
  • da lastes gaaden for den gamles hu
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter I 119)
  • du [visdomsugle] må råde sangens gåde
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 170)
  • før var gåden svart; nu tykkes den grå
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 85)
  • det er nøglen til gåden
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 151 1874)
  • han var kanske alligevel noget af en gaade
     (H. Wiers-Jenssen Krøniker fra den gamle By 138 1916)
  • de [talte] sammen i skumringen om livets og dødens gaate
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 133 1923)
  • hvad der skjulte sig nede i dalen, blev mig fremdeles en gaade
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 222 1903)
  • et fænomen, som ikke kan forklares, eller har noen forklaring, ophører med at være gaade
     (Olaf Bull Ild og skygger 26)
  • hvorfor skriver René Char så «vanskelig», hvorfor er hans sprog så fullt av gåter – som en uinnviet leser bare må la ligge
     (Lorentz Eckhoff En verden 128 1964)
  • den mannen er en gåte
     (Terje Stigen Katedralen LBK 1987)
  • hun betraktet ham som en klok mann, en mentor, en som snakket i gåter
     (Linn Ullmann Et velsignet barn LBK 2005)
  • det er meg en gåte at du i det hele tatt er blitt gift!
     (Arild Dahl Forskjønnelsen LBK 1999)