Det Norske Akademis Ordbok

verdensflukt

verdensflukt 
substantiv
BETYDNING OG BRUK
flukt bort fra det praktiske, daglige liv
 | jf. verden
SITATER
  • nu er det slut på verdensflugten – for denne gang!
     (Lilly Heber Det nye som gror 242 1921)
  • all «religiøsitet» er i grunden en verdensflukt
     (Alf Larsen Nattetanker 24 1951)
  • man tror ofte at platonismen er en verdensflukt, men det gjelder ihvertfall ikke dens grunnlegger
     (Egil A. Wyller Enhet og Væren 210 1999)